Viktig informasjon: du har lov til å si nei til journalister

Som en som snakker med journalister nesten hver dag: Å snakke med journalister er som regel nullsum. Hvis de ikke bryr seg om deg, vil de absolutt skrive ut sitater som får deg til å se dårlig ut. Hvis de virkelig verdsetter deg som kilde, kan de prøve å samarbeide litt med deg, men tilfeldige innspill fra en journalist er alltid farlig, fordi det vanligvis ikke er et iterert spill. De spiller etter et annet regelsett som du ikke kjenner til, med mindre du selv er journalist eller svært godt pressetrent. Reglene deres stemmer ikke overens med dine antakelser om hva som er etisk eller rett. Og halvparten av tiden kan journalisten virke som vennen din, men redaktøren deres vil absolutt kaste deg under bussen uten noen som helst betenkeligheter. Ofte er det redaktøren som til slutt bestemmer formen eller fargen på reportasjen, ikke personen du snakket med. Så du kan bli lurt på den måten. Med mindre du er ekstremt disiplinert, i stand til å holde deg helt til budskapet, aldri sier noe som høres dårlig ut av kontekst, og villig til å følge ekstremt uvanlige regler for diskurs (å sette opp eksplisitte betingelser for on the record/on background/off the record FØR du sier noe), er det som regel ikke verdt det. Men selvfølgelig liker alle å se navnet sitt på trykk, så de gjør det likevel.