Mer enn noe annet er jeg student. Ikke i akademisk forstand. Jeg har aldri satset på akademiske studier. Jeg fikk aldri engang videregående vitnemål (forsinkede gjensittinger, lang historie). Men det stoppet meg aldri fra å lære. For det meste ved å observere. Jeg fant den beste kunnskapen å komme fra å lytte.... virkelig lytte til rommene du er i, vinden, de indre tankene som klinger fra øre til øre. Jeg synes det er så mye å lære her også. Så jeg bruker mye tid på å observere alt sammen. Alle er så smarte og begavede. Presser grenser. Pusher visuelle effekter. Skyver muligheter. Det er så mye å lære. Og så mange forskjellige mennesker å lære av. Så jeg observerer. Og jeg bryr meg. Nå kan denne neste delen virke litt merkelig, men jeg tenker på dere alle. Sannsynligvis langt mer enn jeg burde. For meg, et fanget publikum... Dette er drømmen. Hvordan kan jeg invitere deg til å oppleve arbeidet jeg lager? Hvor kan jeg bygge skinner som bringer deg inn... og holde deg inne? Så jeg er besatt. Jeg så OE-metaen rase gjennom mens artister lovet for mye og leverte for lite. Så folk sikre nettverkstokens og gå glipp av fremtidige dropp i frustrasjon. Følte FOMO på sidelinjen av kunst jeg ikke hadde råd til. Følte kjærligheten til et fellesskap som samlet seg rundt en felles lidenskap for kunst. Hva har fungert tidligere? Hva fungerer nå? ...