Den 18. juni hadde jeg en tekstutveksling med Charlie Kirk. Han sa at han tilbrakte to hele dager i Det hvite hus for å prøve å overtale president Trump til ikke å starte krig med Iran. Gitt at Charlie sto presidenten nær og representerte en stor velgerbase som var avgjørende for Trump, og gitt at mange tilhengere av krigen mot Iran så et amerikansk angrep som akutt nødvendig for Israels overlevelse, er det rimelig å lure på om hans nektelse av å trekke seg fra sin standhaftige motstand på noen måte førte til hans drap. En god etterforskning kunne ha avgjort saken. Det vi fikk, øker bare bekymringen. Å stille dette spørsmålet kan være utilgivelig, men det er på ingen måte urimelig. Charlie var i en sterk posisjon til å hindre oss i å gjøre det vi nå har gjort, og tidspunktet for hans død fjernet ham fra ligningen og endret sannsynligvis historiens gang – slik Charlie selv fryktet det kunne gjøre.

Hvis noe skulle skje med meg, ville denne tweeten vært verdt å vende tilbake til. Jeg liker ikke risikoene, men de må møtes. Charlie fortjener rettferdighet, og vi må forstå hva som skjer med republikken vår. Lykke til til oss alle.