Har nettopp sett en interessant film som heter Perfect Days. Den handler om en japansk autist som trenger en veldig rigid daglig rutine for å bevare forstanden, som henger i en tynn tråd. Den andre overraskelsen blir kastet mot ham, og rutinen hans blir forstyrret/endret, han faller fra hverandre. Ekte autister vet at rutiner er essensielle. Ikke tull med rutinen.