Hvorfor velger så mange å låne ut ETH på Aave for 2 % i stedet for å stake via Lido for 3 % avkastning? I en ny artikkel sammen med Joel Hasbrouck, @cryptoeconprof og @casparschwa bygger vi en strukturell økonometrisk modell og estimerer den med data fra Aave og Lido. Resultatet? Det er en enorm markedsineffektivitet som ikke kan forklares med smartkontraktrisiko, depeg-risiko eller andre risikoer.

Selv om Lido ble oppfattet som mer risikabelt enn Aave, burde avkastningene samflyttes: 📈 Hvis Aave-utbyttet øker, bør Lido-utbyttet også øke. 📉 Hvis Aave-utbyttet går ned, bør Lido-utbyttet gå ned. Teorien forutsier at avkastningen bør være positivt korrelert.

Det som derimot skjer, er at etter hvert som Aave gir økt, blir Lido overraskende mye mindre! Empiriske utbytter er negativt korrelerte.

Det vedvarende avkastningsgapet er ikke en risikopremie. Det drives av andre faktorer. Kapital som kanskje ikke beveger seg kan forklare noe av avkastningsgapet. Hvis store kapitalallokatorer kontraktsmessig bare kan sette inn i Aave, vil ikke avkastningen på Aave og Lido samflyttes. Men dette gjelder vel ikke for alle de 6 milliarder dollar i ETH som lånes ut på Aave.