i kveld i koret kom en ny dame for å synge med oss, og mens jeg småpratet, spurte hun hva jeg driver med. Alltid vanskelig å forklare, men jeg sier at jeg leter etter teorier som kommer til å bli populære om femti år. hun ler kynisk, og sier det er imponerende at jeg tror mennesker fortsatt vil eksistere om femti år. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la være, og lar henne vite at selv i verste fall vil det gå bra, fordi det finnes en teori om at menneskelige befolkninger har sunket til noe sånt som 2000 individer på et tidspunkt. Hun har ikke hørt om teorien. Jeg nevner at det også finnes andre grunner til å være optimistisk. Det er fullt mulig at det allerede har eksistert globale sivilisasjoner på planeten. Har hun hørt om de eldgamle megalittiske strukturene som ble bygget rett etter siste istid? Hva, som Stonehenge? Å nei, mye eldre enn det, sier jeg til henne. De bygde disse sprø templene fulle av utskjæringer og seremonielle bilder for 12 000 år siden. Ingen vet hvordan de lærte å gjøre det. Jeg kan se frykten i øynene hennes. Jeg tenker på å fortelle henne om haplogruppe x, en annen overbevisende bevislinje for at det mangler en brikke i vår historie om menneskelige tidslinjer. Jeg bestemmer meg mot det. Samtalen avsluttes. Hun spør ikke hva podkasten heter