Noe som knuser hjertet mitt som Millennial er hvor jævlig optimistiske og morsomme tenårene og 20-årene våre var. Vi så for oss en HELT annen verden enn den vi har nå, og som er helt frakoblet det Gen-Z opplever. Det er vanskelig å sette ord på hvor fantastisk vi trodde livet skulle bli, og hvordan det virket som om vi gjorde konkret sosial fremgang. Vi har fått alt det revet bort fra oss