En av de mest interessante tingene med OpenAI er hvordan det kontinuerlig må skifte form mellom fire helt forskjellige bedriftsarketyper: - En programvarebutikk som bygger ChatGPT, Voice, mobil, UX osv. – hele det menneskelige programvarelaget, om du vil. - Et jernvareatelier med Jony Ive-enheten, som har en helt annen metabolisme, kapitalsyklus og kreativ rytme. - en infrastrukturleverandør med API, bedrift, agenter.. Dette krever munkelignende pålitelighet og kvalitet. - et forskningslaboratorium som fremmer resonnement, trening, tilpasning, personlighet, altså ren grensevitenskap. Hver av disse er en full stack-identitet med egne begrensninger, ritualer og feilmoduser. Å prøve å kjøre alle fire parallelt er ganske sprøtt, nesten på grensen til et fysikkbrudd. Jeg mener, de har allerede CEO-er som rapporterer til CEO. Google kan slippe unna med dette fordi annonsemaskinen trykker uendelig tilgivelse. OpenAI har ikke en kontantgeysir som støtter kaoset. Samas Code Red gir mening ved å kutte ut en haug med sideoppdrag på mange måter fordi Gemini gnager på mange GPT-svakheter, fra ren modellkvalitet og nå raskt videre til UX-laget.. Spesielt nå som de utnytter de store distribusjonsfordelene med integrasjoner i stor grad. Ambisjon er flott, men det kan også spre deg veldig tynt.