Morsomt at jeg tenkte å poste om faren min i dag, spesielt om alderen hans. Kom nettopp på at det er 13-årsdagen for hans død. Når du får barn som ham som 48-åring, ender du opp med å gå glipp av mye. Jeg kjente ham aldri som ung mann, og han ble egentlig aldri kjent med meg som ung mann. Jeg skal slutte å ha medlidenhet for meg selv, og si til alle, og til meg selv... Du får aldri tiden tilbake. Med familie, venner, livet. Få det til å telle.