Ifølge legenden spurte en kinesisk keiser en vismann hvilken belønning han ville kreve i bytte mot en viktig tjeneste. Vismannen nevnte sin pris: ikke mer enn litt ris, to korn som skulle plasseres på det første feltet på et sjakkbrett, fire på det andre, åtte på det tredje, og så videre. Et beskjedent krav, tenkte keiseren, og gikk gladelig med på det; men han hadde ikke klart å forstå prinsippet om geometriske progresjoner. Hele risavlingen i riket måtte stå på én rute, lenge før den sekstifjerde var nådd.