Samleobjekter som aktivaklasse gir nå mening. Ikke fordi de er sjeldne, men fordi vi er det. Vi har krysset en terskel. For første gang i menneskets historie bruker folk mer tid på å bli underholdt enn på arbeid. Ikke ved en tilfeldighet. I overflod. Du slutter å kjøpe ting fordi du trenger dem. Du kjøper ting fordi de er deg. Subsistensøkonomien blir erstattet av en økonomi for selvutfoldelse. Og selvutfoldelse skjer der folk faktisk lever: på sosiale medier, i spill, i digitale fellesskap hvor de tilbringer 6+ timer om dagen. Derfor opprettet Rolex en venteliste. Hvorfor Hermes begrenser produksjonen. Hvorfor luksusforbruket eksploderte fra 50 milliarder dollar i 1980 til 580 milliarder dollar i dag, mens BNP vokste tre ganger. Statusvarer er ikke luksusvarer. De er infrastruktur for å fortelle verden hvem du er. Samleobjekter fanger dette perfekt. De er investeringer i det du bryr deg om. Historiene du tror på. Samfunnene du tilhører. Slik du ønsker å bli oppfattet. En sjelden joggesko er ikke fottøy, men smaken. En figur i begrenset opplag er ikke et leketøy, det er et bevis på hengivenhet. En skin i spillet er ikke bare et kjøp i appen, det er din selvbiografi. Hver av dem er et eksempel på kulturell kapital. Fysisk eller digitalt spiller ikke lenger noen rolle. Det som betyr noe er hvor oppmerksomheten er. Og oppmerksomheten har flyttet seg. Samleobjekter er en aktivaklasse med masse oppside. Dette skjer på bekostning av likviditet. Du kan eie det sjeldneste stykket i verden, men hvis du ikke kan gå ut, hamstrer du bare. Bærekraftig samlerøkonomi krever at man bygger sekundærmarkeder fra dag én. Gjør det lett å flekse. Gjør det enkelt å selge. ...