Engelsk er et flott språk for å undervise i skriving, fordi det er veldig stygt. I bunn og grunn rimer ingenting, så du gir stort sett opp å skrive vakkert rimet prosa, og sier bare det du vil si klart og konsist, slik Hemingway gjør

I vakrere språk kan ikke forfattere motstå trangen til å skrive alt rytmisk vakkert, selv på bekostning av eksposisjonell klarhet. Hvert essay blir samtidig en musikalsk øvelse, som er vakker, men har negativ verdi for klarhet