«ARFID» og alle de andre jævla «autistiske nevrodivergente smol bean»-tullbegrepene som har dukket opp de siste 15 årene, er helt avhengige av internett for å eksistere. På et hvilket som helst annet tidspunkt i historien ville en 33 år gammel mann som måtte gråte i 45 minutter for å bli «pepped» til å spise et stykke bacon, bare blitt ledd av av vennene sine og kalt seg en idiot. Og hvis gruppepress alene ikke var nok til å få ham til å droppe greia og spise baconet, ville han heretter bare blitt kjent som «retard bacon boy» eller noe sånt. Og alle ville hate ham. Og ingen ville ønske å bli assosiert med «retard bacon boy» eller bli anklaget for å ha «retard bacon boy syndrome». Nå filmer den 33 år gamle mannen seg selv gråtende over bacon, legger det ut på nettet, og finner tusenvis av muliggjørere som er villige til å holde ham i hånden digitalt og fortelle ham at han er modig og gyldig. Men han er verken modig eller gyldig. Han er en tilbakestående bacongutt. Og det finnes ikke noe som heter ARFID. Du er en feit drittsekk og du er redd for alt som ikke er bearbeidet til det punktet at det er ugjenkjennelig fra sin opprinnelige form. Internett har fått deg til å tro at dette er en funksjonshemming. Men det er det ikke.