Så nettopp dette innlegget om hvordan elefanter faktisk gir hverandre navn, og hvordan forskere faktisk knuste en elefants hjerte ved å spille av lydopptak av dem på en høyttaler. Det viser seg at elefanter har spesifikke lyder de bruker for å rope på bestemte medlemmer av flokken. Så hvis du spiller av den lyden på en høyttaler, er det bare elefanten med det navnet som snur seg. Men en gang brukte forskere lydopptak fra en død elefant. Det gjorde flokken veldig opprørt. Datteren til den avdøde elefanten tilbrakte dager med å lete rundt i bushen for å finne ut hvor stemmen kom fra, uten å tenke på at den kom fra en høyttaler. … Men er vi også slik, underbevisst? Ser vi også spøkelser fra fortiden på telefonskjermene våre og leter etter noe som ikke lenger eksisterer? Gamle venner, avdøde familiemedlemmer, gamle elskere? Vil alle disse merkelige AI-snakke-til-døde-kjære-tingene gjøre oss til en elefant som snubler rundt i busker etter kjærlighet som har forlatt oss for lenge siden? Mye å tenke på.