Å gjøre en magesjekk på en søndag ... ——— Hva føler jeg... Jeg føler at kryptomarkedene er schizofrene. Det er utrolig volatilt, men det fundamentale ser ut til å være mye bedre nå enn for noen år siden. Jeg føler at stablecoins, perp-trading og prediksjonsmarkeder er nåværende fokus for kryptomarkedet. Jeg føler at kryptomarkedet bryr seg mye mindre om NFT-er og kunst enn for noen år siden. På den andre siden... Jeg føler at trad-kunstverdenen begynner å legge merke til kunst fra NFT-fellesskapet og gjør betydelige investeringer i tid og penger. Jeg føler at jeg ser mer suksess i de fysiske kunstgalleriene enn nettgalleriene. Jeg føler at jeg hører flere snakke om kriterier for stor kunst som går utover bare kunstmarkedet. Eli Scheinman (Art Basel) og Adam Levine (Toledo Museum of Art) på Verse Talks er gode eksempler. Jeg føler at NFT-kunstmarkedet er nede blir sett på som en mulighet (dvs. ikke et vanvittig hypet marked i 2021) for trad-kunstsamlere. Nedgangsmarkedet gir bedre priser, men det er også et filter på de som overlevde og enda viktigere trives selv om det er et nedadgående marked. Hvordan føler jeg at folk reagerer på alt dette ... Jeg føler at det er en understrøm av «hvorfor ikke meg?» eller «hvorfor dem?» om kunstnerne som blir valgt ut til arrangementer som Art Basel Zero 10. Noe av det er uuttalt, noe av det kommer ut som kynisme, men det føles annerledes enn da det handlet om millionsalg. Jeg føler at det er et spørsmål om "vil jeg klare det?" og mer spesifikt "vil jeg klare det?" i luften. Jeg føler at litt oppmerksomhet beveger seg bort fra X og mot Instagram (selv med min snaue tilhengerskare på IG). ...