Mine bekymringer rundt Uniswap Labs-forslaget: Selv om jeg setter pris på Haydens og Uniswap Labs' forpliktelse til å fokusere oppmerksomheten på Uniswap-protokollen, og selv om det kan være den riktige retningen for dem, finner jeg at forslaget ikke fører til det beste resultatet når det brukes bredere på tvers av DeFi og andre DAO-er. Når en DAO har et reelt behov for desentralisert beslutningstaking, og dette er vanligvis tilfelle for protokoller med aktive parametere som må tilpasse seg endrede markedsforhold, for eksempel utlånsprotokoller som Aave, blir desentralisert styring avgjørende for protokollens robusthet. Robusthet er hovedårsaken til at mange brukere og integratorer stoler på Aave, og hvorfor Aave har blitt en av de mest pålitelige DeFi-protokollene. DAO har en forhåndskontrollert prosess med flere interessenter som sikrer at ingen søppelaktiva er oppført og at protokollen ikke tar mer risiko enn den burde. Denne tilnærmingen har blitt bevist på tvers av flere markedssykluser, fra FTX-krasjet og Terra Luna til flere bjørnemarkeder, den nylige Black Friday og forrige ukes hendelser i DeFi. Desentralisert beslutningstaking kan fungere veldig bra når interessenter har tilstrekkelig hud i spillet og distinkt ekspertise, slik at de kan validere forslag og holde hverandre i sjakk. For det andre betyr ekte motstandskraft også at hvis en interessent fjernes fra ligningen, bør protokollen fortsatt overleve, fortsette å vokse og skape muligheter for nye interessenter å komme inn. Hvis det er et reelt behov for motstandskraft, fungerer desentralisert beslutningstaking bare når det er nok uavhengige interessenter. Uten uavhengige interessenter er det ingen reell desentralisering og ingen motstandskraft. I stedet blir beslutningstaking konsentrert, og skaper enkeltpunkter for feil. For å etablere uavhengighet bør hver interessent operere som sin egen virksomhet, med sin egen visjon, misjon og balanse. Justering kan fortsatt opprettholdes ved å sikre at alle uavhengige interessenter har hud i spillet. Den beste måten å sikre både uavhengighet og justering eller skinn i spillet er å bygge en virksomhet som enten bruker protokollen og hjelper til med å skalere markedsandelen, eller leverer tjenester til protokollen. Dette fungerer fordi det skaper det mest kapitalistiske og insentivtilpassede scenariet i en DAO. Jeg er mer bullish på den første veien enn den andre, hovedsakelig fordi det er vanskelig å skalere en virksomhet som er avhengig av en enkelt DAO. En tjenesteleverandør må vanligvis støtte flere lignende protokoller, noe som kan føre til interessekonflikter. Jeg tror at hvis en DAO er avhengig av én kjerneenhet, er resultatet langt mindre effektivt. Enheten får for mye innflytelse over protokollen, noe som reduserer konkurransen mellom tjenesteleverandører og resulterer i høyere kostnader for DAO. Hvis tjenesteleverandører og laboratorieteam ikke fokuserer på å bygge virksomheter på toppen av protokollen, blir DAO avhengig av tredjeparter med svakere tilpasning. Dette kan føre til at den underliggende protokollen blir kommersiell. Hvis protokollen er fullstendig abstrahert bort av applikasjonslaget, har en tredjepart liten grunn til å bry seg om justering når den ganske enkelt kan støtte flere lignende produkter og velge det laveste kostnadsalternativet. Derimot skaper det å ha flere interessenter som bygger vellykkede virksomheter på toppen av en protokoll, med ekte hud i spillet, langt sterkere tilpasning. Noen vil kanskje hevde at en laboratorieenhet ganske enkelt kan bygge disse tjenestene for DAO. I så fall blir det imidlertid vanskelig for en slik enhet å konkurrere med virksomheter som opererer i virkelig konkurransedyktige kapitalistiske markeder. Denne tilnærmingen vil sannsynligvis resultere i middelmådige produkter som utkonkurreres av sentraliserte team med færre styringsbegrensninger. Det risikerer å gjøre laboratorieenheten til en tilskuddsdrevet organisasjon med styringskostnader, noe som gjør det til et mindre konkurransedyktig anskaffelseslag for protokollen. Derimot fører en modell der samkjørte tjenesteleverandører bygger virksomheter drevet av protokollen til høyere markedsandeler, mer konkurransedyktige produkter, høyere avgifter for protokollen og mer verdi for tokenholdere. Protokoller er ment å drive virksomheter og produkter og å forfølge høyest mulig markedsandel, og den beste måten å oppnå det på er gjennom en fullt konkurransedyktig og kapitalistisk tilnærming. Et annet viktig poeng er hvorfor DAO ville stole på en enkelt kjerneenhet når den i stedet kunne plassere diversifiserte og justerte spill med flere lag. Dessuten, hvorfor skal DAO sponse oppkjøpslaget og ta venturerisiko for å gjøre det? Denne rollen bør tilhøre tjenesteleverandører eller enheter som bygger virksomheter på toppen av protokollen, ved å bruke sin egen balanse. DAO og protokollen bør forbli fokusert primært på protokollutvikling og gebyrstyring for å sikre det høyeste resultatet for tokenholdere.