Jeg følte dette da jeg var 24. Sa opp jobben min, slo opp med kjæresten, solgte alt og flyttet til Sørøst-Asia. Fikk nye, mer interessante venner. Kjøpte en motorsykkel. Startet en bedrift og gikk tom for penger. Tilbrakte timer med å røyke og spille gitar og lese på kaffebarer. Null angrer.
tree
tree1. nov., 19:47
Suddenly, you're 27. You make your coffee, rush to work, come home around 7, and you're too tired to do anything except eat, scroll on your phone, and pass out. Then you wake up, and do it all again. And when Friday comes, maybe you go out, or maybe you're just too tired. Then, out of nowhere, it hits you. How did everything pass by so quickly? You don't even feel 27. You still feel like that 17 year old kid who thought they had all the time in the world. But somehow, 10 years just disappeared. And you start missing the past. The feeling of being young, excited, and clueless. But then you realize, one day, you'll miss this, too. Being 25, being confused, being tired, but still trying. So maybe the trick is to slow down a bit and actually live this chapter before it also becomes just another memory. The point is no matter what age you are, you’ll miss these days. Life gets busy sometimes and it’s always a good time to stop and smell the roses.
Jeg er nå 36, fortsatt her, gift med en baby og på et godt sted økonomisk. Det var veldig lave nedturer og veldig høye høyder, og sannsynligvis kunne ikke alle ha klart det, men her er jeg. Unge menn MÅ ha en sjanse til å teste ferdighetene sine. Press seg selv til å mislykkes for å finne ut hvor grensen går. Hvis det å bo hjemme ikke gir deg nok motgang, går du ut og leter etter det.
285,71K