Jason Douglass og Jonathan Cheng i WSJ – handelskrigen forandret ikke Kina. Faktisk er Kinas økonomi mer ubalansert og mer avhengig av eksport for etterspørselen enn den var da paragraf 301-saken først startet 1/

Åpen handel mislyktes, spektakulært nok, i å liberalisere Kinas politiske system. Mer begrenset handel, om noe, førte til at Kina doblet sin produksjonsintensive, kanaliserte kapital til industrimodell 2/

USA har selvfølgelig også funnet en forsyningskjedekrig – men mer gjennom sin kontroll over design (som brikkedesign) enn sin kontroll over faktisk produksjon (gitt den brede svakheten til selv høyteknologisk amerikansk produksjon) «Chip war» var mer enn bare tittelen på en bok! 4/

Men USA har ikke brukt sin rolle som leverandør av etterspørsel til den globale økonomien, og indirekte til den kinesiske økonomien – delvis b/c av Kinas dominans i komponentforsyning og delvis b/c av sluttmontering andre steder i Asia, har amerikanske tariffer i hovedsak ikke hatt noen innvirkning på Kinas brede økonomi til dags dato 5/

Og selvfølgelig har det faktum at USA ikke har noe spesielt ønske om å vedta et sett med politikk som vil begrense den generelle amerikanske etterspørselen, også spilt en rolle -- 6/

Jeg tror ikke det er et realistisk mål å forvente at Kina skal endre sin modell på dette stadiet. Det USA (eller G-7) kan ta sikte på å gjøre er å prøve å isolere økonomiene deres fra de negative ringvirkningene fra Kinas innenrikspolitikk 8/

og til syvende og sist gjøre det vanskeligere for Kina å vokse gjennom en vekstmodell som er avhengig av ekstern etterspørsel for å kompensere for innenlandsk svakhet – men som krever et nivå av koordinering og konsensus som hittil har manglet i G-7 (+ et nivå av klarhet som USA mangler)

@joequant så spare meg for forelesninger om hvordan Kina er forpliktet til frihandel og de multilaterale reglene. All eksport og ingen import gjør ikke et lykkelig handelssystem